Britisk korthår har sitt opphav ifra England. Den er Englands nasjonalkatt og ble stilt ut på den første utstillingen i verden i 1871 i Crystal Palace. Av korthårsrasene så er denne størst og kan minne om en liten bjørn. Forfedrene var store, robuste korthårskatter (huskatter). På 1880 - tallet begynte man med organisert avl basert på store, kraftige individer. Det var i hovedsak fargen blå den gang.

Først i 1903 begynte en oppgang på rasen takket være noen få og trofaste oppdretteres iherdige innsats. Noen av disse var Sir Claude og Lady Alexander ( Ballochmyle katteri ) som reiste rundt i England og samlet opp katter som var lovende i forhold til standard. Med systematisk avling av disse kattene gjennom mange generasjoner ble resultatet svært oppløftende. Ballochmylekattene laget en solid og god standard for de oppdrettere som kom etterpå.

I krigsårene fikk rasen seg en knekk da flere linjer døde ut. Spesielt takket være to damer ved navn Iris Johnsen med stamnavnet Jezreel og Joan Richards med stamnavnet Pensylva fikk rasen seg et nytt løft igjen etter krigen. De fikk en sterk innflytelse på popularitet og forbedring av for det meste fargen blå. Spesielt katter fra  Pensylva oppdrettet ble eksportert over hele verden. Det ble også kjøpt en hannkatt fra Jezreel til Sverige , så disse linjene ble forenet i Norden.

Rasene Britisk korthår, Europe og Chartreux var en og samme rase inntil de ble skilt i 1982 vedtatt av FIFE.

Etterhvert så er det blitt godkjent flere og flere farger, de finnes nå alt ifra hvitflekk (bi-/tricolour, harlekin, van), colourpoint, smoke, tabby, tigret, spottet og i sølvtabby,-tigret,-spottet. Det finnes også shaded, golden og chinchilla. For å oppnå dette er andre raser som perser og siameser også brukt i avl. Derfor finnes også langhårsvarianten. Den er nå midlertidig godkjent i FIFE, men har vært godkjent i noen mindre organisasjoner rundt i Europa en stund allerede.

Av natur er den hengiven, intelligent og har et rolig temperament. Briten er vel kjent for å være litt doven og henger normalt ikke i gardinene. Som kattunge så er det selvsagt fart i denne også. Som voksen er den heller klumsete enn elegant.Til gjengjeld er den muskuløs og veldig sterk, vil bare ikke bruke krefter forgjeves. Den har en stille fremtreden, men er allikevel leken til langt oppi alder ( ikke voldsom).

Den maler veldig lett og høyt, har en spinkel stemme til å være en slik stor og robust katt. Briten er en kjærlig katt som lett knytter seg til mennesker uten å være påtrengende. Den er liksom alltid i nærheten. Det er omgjengelige katter som går lett overens med barn og andre dyr og tilpasser seg lett sine omgivelser. Er en utmerket katt om en skal ha en innekatt da den roer seg fint med bare å være inne.

Her er et skjema som viser dagens standard for rasen og hva som legges vekt på ved en bedømmelse av katten.